Da jeg vokste opp på slutten av 1980- og 1990-tallet var jeg en ganske stor fan av Where’s Waldo? franchise. I utgangspunktet var premisset bak franchisen at du måtte finne spesifikke karakterer gjemt blant en haug med andre karakterer og gjenstander som bare var der for å distrahere deg. Jeg har alltid likt dette skjulte objekt-premisset. Tidligere har jeg sett på noen videospill som bruker dette premisset, inkludert Hidden Folks og Hidden Through Time. Jeg likte begge disse ganske mye siden de føltes som interaktive Where’s Waldo? spill. I dag ser jeg på et annet spill som jeg håpet ville passe godt inn i denne lille sjangeren. NYAF er en interessant versjon av skjult objekt-sjangeren som kan være litt morsomt selv om det blir repeterende litt for raskt.

NYAF i kjernen er et skjult objekt-spill. Spillet er delt opp i en rekke nivåer med forskjellige bakgrunnsbilder. Skjult i hvert nivå er rundt 100 forskjellige karakterer som prøver å blande seg inn i bakgrunnen. Målet er å prøve å finne alle karakterene som er skjult på hver skjerm. Dette låser opp neste bakgrunn der du trenger å finne flere karakterer.

Jeg vil begynne med å si at NYAF ikke er akkurat som ditt typiske skjulte objekt-spill. I de fleste av disse typene spill får du enten en liste eller et sett med bilder som viser objektene/karakterene du leter etter. Du får da i oppgavefinne objektene/karakterene skjult i bakgrunnen. Ting er litt annerledes i NYAF. I stedet for å få en liste over objekter/karakterer som du trenger å finne, analyserer du stort sett bare bildene og prøver å finne hvilke tegn som er malplasserte/overlapper andre deler av bildet. Målet ditt er å finne alle disse malplasserte elementene. Spillet gir deg muligheten til å gjøre disse karakterene semi-transparente slik at de stikker ut mer, eller for mer av en utfordring kan du deaktivere dette alternativet.

Generelt sett ville jeg ha foretrukket å ha en liste over ting som jeg var på utkikk etter som det ville ha vært mer utfordrende etter min mening. Til tross for dette syntes jeg det var ganske morsomt å finne de feilplasserte karakterene. Det som er interessant med hvordan NYAF spilles er at du jevnlig vil finne nye karakterer å klikke på. Noen ganger vil du finne ganske mange karakterer i løpet av bare et par sekunder. Dette er litt spennende ettersom du kan slå mange karakterer ut av listen på kort tid. De som liker å finne skjulte objekter vil sannsynligvis like å finne de skjulte karakterene i spillet.

Når det gjelder spillets vanskelighetsgrad, vil jeg si at det avhenger litt. Spillet har faktisk ganske mange forskjellige vanskeligheter å velge mellom. De forskjellige vanskelighetene ser ut til å påvirke spillet på to store måter. Høyere vanskeligheter gir deg flere karakterer somdu må finne og karakterene kan være mye mindre. Disse to faktorene gjør spillet litt vanskeligere, men jeg syntes likevel at spillet var ganske enkelt å spille. Jo vanskeligere vil bare gjøre at det tar lengre tid å fullføre et nivå. Hovedårsaken til at jeg syntes spillet var ganske enkelt, var bare at mange av karakterene er lette å få øye på, noe som lar deg eliminere de fleste av dem ganske raskt, spesielt hvis du tar deg tid til å analysere bildet. Hvis du har problemer med å finne de siste par karakterene, er spillet også nyttig for å gi deg piler som peker i retning av de gjenværende karakterene. Du kan også kjøpe hjelpefigurer som hjelper deg med å finne de gjenværende figurene i bildet.

Selv om jeg definitivt kan se spillere som har forskjellige meninger om spillets tema og kunststil, syntes jeg det var ganske bra. Kunsten i spillet er basert på malerier laget av Sébastien Lesage. Jeg trodde kunstverket hadde sin egen unike stil, og det fungerer bra for spillet. Spillets bakgrunnsmusikk er også ganske bra. I likhet med de andre skjulte objektspillene som jeg har anmeldt her på Geeky Hobbies, inkluderer spillet også mange forskjellige lydeffekter. Hver skjult karakter du klikker på vil spille av et tilfeldig lydklipp. Noen av disse kan være ganske merkelige og andre kan få deg til å le. Jeg vil si at noen av dem kan bli litt irriterende etter hvert, mende bringer også en slags sjarm til spillet.

Så jeg hadde det gøy med NYAF, men det har en ganske stor feil. Hovedproblemet jeg hadde med spillet er at det bare blir repeterende ganske raskt. Hovedspillet har et par forskjellige moduser. Jeg applauderer å ha forskjellige moduser, men ingen av dem legger virkelig mye til selve spillingen. Hovedspillet endrer egentlig ikke så mye i spillet. For eksempel lar den andre modusen i spillet deg finne massevis av forskjellige skapninger mellom alle de forskjellige bakgrunnene. Etter at du har funnet et angitt antall tegn på én bakgrunn, blir du automatisk tatt til en annen bakgrunn hvor du kan søke etter flere. Modusen slutter ikke før du finner et stort antall tegn mellom alle bakgrunnene. Ellers er spillingen ikke forskjellig fra den første modusen. Mens søkespillet er litt morsomt, blir det repeterende etter en stund.

Utenfor hovedspillet inkluderer NYAF et par andre minispill. Den første er MMPG. Dette er i utgangspunktet en veldig minimalistisk kampsimulator. I utgangspunktet kjemper din hær av små piksler mot de andre hærenes små piksler, og vinneren er laget som har enheter igjen på slutten. Det andre minispillet er YANYAF som ligner på basisspillet bortsett fra at du leter etter bittesmå symboler inne i en prosedyregenerert bakgrunn. Endelig det tredje minispilletinnebærer å ringe en kirkeklokke om og om igjen for å vekke byfolket. Jeg personlig var ikke en fan av noen av minispillene, da jeg ikke følte at de tilførte mye til opplevelsen.

Når det gjelder spillets lengde, kan jeg ikke gi deg en definitiv lengde. Dette skyldes to faktorer. Først hadde jeg ikke nok interesse for noen av minispillene til å spille dem i mer enn bare et par minutter. Når det gjelder hovedspillet, måtte jeg avslutte da jeg kom til den tredje modusen. Jeg vet ikke om dette er på grunn av en feil, men jeg kunne bare ikke fortsette å spille den tredje modusen, da det rettmessig ga meg hodepine å spille den. Dette er fordi skjermen ristet raskt som om jeg spilte spillet i et jordskjelv. Dette gjorde det nesten umulig å finne de skjulte karakterene og ga meg raskt hodepine. På dette tidspunktet har jeg spilt spillet i litt mindre enn to timer. Det er omtrent tre hovedmoduser til som jeg ikke har spilt sammen med minispillene, noe som burde legge til litt mer tid til spillet.

Jeg hadde til slutt noen blandede følelser om NYAF. På overflaten deler den en anstendig mengde til felles med ditt typiske skjulte objekt-spill. Spillet har en liten vri når du prøver å finne karakterer som er malplasserte i stedet for spesifikke ting fra en liste. Dette kan være litt morsomt, spesielt siden du kan finne en haug med malplasserte karakterer i rask rekkefølge. SpilletAtmosfæren er også unik, noe som bringer litt karakter til spillet. Jeg hadde det gøy å spille spillet, men det ble repeterende litt for raskt. Spillet har en rekke forskjellige moduser, men ingen av dem påvirker hovedspillet drastisk. Spillet har en rekke minispill, men jeg syntes ikke noen av dem var spesielt interessante.

I utgangspunktet kommer anbefalingen min ned på følelsene dine for spill med skjulte objekter. Hvis du aldri har vært en stor fan av spill med skjulte objekter, har ikke NYAF noe å tilby deg. De som virkelig liker sjangeren kan finne nok i spillet til å gi det en sjanse.

Kjøp NYAF online: Steam

Vi i Geeky Hobbies vil gjerne takke Alain Becam – TGB for anmeldelseseksemplaret av NYAF som ble brukt for denne anmeldelsen. Bortsett fra å motta en gratis kopi av spillet for å anmelde, mottok vi i Geeky Hobbies ingen annen kompensasjon for denne anmeldelsen. Å motta anmeldelseseksemplaret gratis hadde ingen innvirkning på innholdet i denne anmeldelsen eller sluttresultatet.