Når de fleste tenker på kortspill, er nok UNO en av de første som dukker opp. Opprinnelig opprettet i 1971, de fleste har nok spilt UNO minst en gang i livet. Den grunnleggende forutsetningen for spillet er å spille kort fra hånden din som enten samsvarer med nummeret eller fargen på det sist spilte kortet. Med hvor populær UNO er, har det blitt laget en del spinoff-spill gjennom årene. De fleste av disse spillene innebar å ta mekanikere fra UNO og bruke dem på andre typer brettspill. UNO hadde egentlig aldri en ekte oppfølger før utgivelsen av DOS i fjor. Det tok bare 47 år før UNO endelig fikk en oppfølger, så jeg var nysgjerrig på hvordan det ville bli. Til tross for at det er den uoffisielle oppfølgeren til UNO, skiller DOS seg ganske mye fra UNO som på noen måter er bra og på andre måter fører til problemer.

Et annet problem med DOS er at det eliminerer mye av spillerinteraksjonen fra UNO. UNO har faktisk mye spillerinteraksjon da du kan endre kortet som neste spiller må matche. Ved å ha kontroll over hvilket kort den neste spilleren må matche, kan du påvirke deres skjebne i spillet. Dette lar deg rote med spillere mens du prøver å endre bunken til et tall/farge som neste spiller ikke kan spille på. Nesten alt dette er eliminert i DOS. Du kan egentlig ikke rote med neste spiller, da alle kortene du spiller bare fører til at kortene kastes og nye kort legges til bordet. Utenom å tvinge en spiller til å trekke et kort på grunn av å spille to-korts fargematch, kan du egentlig ikke påvirke noen av de andre spillerne.

I tillegg eliminerer DOS alle spesialkortene du kan bruke til å rote med de andre spillerne. Hopper, reverserer, draw twos osv. er ikke inkludert i DOS. Alle spesialkortene i DOS brukes til å hjelpe spilleren som holderdem i stedet for å straffe de andre spillerne. I UNO kan du bruke disse kortene for å hindre en spiller i å gå ut. Dette er ikke mulig i DOS siden du ikke kan tvinge dem til å trekke kort eller miste sin tur. Med spillerinteraksjon som en så viktig del av UNO, kan du umiddelbart fortelle at den dessverre mangler fra DOS.

I tillegg til alt dette tror jeg at DOS muligens kan ha enda mer flaks enn UNO. Lykken kommer fra et par forskjellige områder. Det som er viktigst er kortene som er med billedsiden opp på din tur. Kortene som er med forsiden opp avgjør om du vil kunne spille kort og hvor mange du vil kunne spille. Hvis kortene med forsiden opp ikke fungerer med kortene i hånden din, er det ingen sjanse for at du kan spille kort på din tur. I utgangspunktet vil du ha wild # eller høyere tall med billedsiden opp på bordet på din tur. Disse kortene er mye enklere å spille på siden du har muligheten til å spille to kort for å matche kortet med forsiden opp.

Når det gjelder kortene som deles ut til deg, ønsker du å få mange lave tall. kort og spesialkort. Lavere kort er bedre fordi de kan spilles på lave kort med forsiden opp, i tillegg til å legges til et annet kort for en to-korts kamp. Spesielt spesialkortene er ganske kraftige. Wild DOS-kortene hjelper virkelig med å få to korts fargetreff, da de fungerer som et kort med lav verdi uansett farge. De # kortene er fullstendig riggetselv om. Ettersom de kan fungere som et hvilket som helst nummer i spillet, kan du spille dem på hvilken som helst tur. De er enda kraftigere ettersom du kan legge dem til alle de andre kortene dine, noe som gjør dem enkle å bruke for å lage en to-korts match. I utgangspunktet vil den spilleren som får de beste kortene vinne spillet.

Komponentmessig DOS er i utgangspunktet det du forventer av et Mattel-kortspill. Selv om de to spillene kan være ganske forskjellige, minner kortene i DOS meg ganske mye om UNO. Stilen på kortene er veldig like. Kortene er ganske enkle, men er fargerike. De er ikke noe spesielle, men de tjener sin hensikt.

På slutten av dagen vet jeg ikke nøyaktig hva jeg skal synes om DOS. Det er ting jeg liker med spillet, og det er ting jeg tror kunne vært bedre. Basert på de offisielle reglene tror jeg UNO er ​​det bedre spillet siden det er mer elegant og fungerer bedre som et utfyllende kortspill. DOS har imidlertid mye uutnyttet potensial. Det føles bare som om spillet mangler noe. Noen gode husregler som begrenser hvor mange kort du kan spille hver runde vil sannsynligvis forbedre spillet drastisk. Selv om jeg synes UNO er ​​det bedre spillet, med noen gode husregler kunne jeg se DOS bli det bedre spillet.

Bør du kjøpe DOS?

Fakturert som den uoffisielle oppfølgeren til UNO, gjorde jeg det. Vet ikke helt hva jeg skal tenke om DOS. Jeg trodde det bare skulle bli en annen UNO-spinoff med noensmå justeringer av reglene. Mens DOS henter litt inspirasjon fra UNO, merker du umiddelbart at de to spillene ikke deler så mye til felles som du forventer. Hovedforskjellene kommer fra at du ikke trenger å matche farger (utenom bonuser), og at du kan spille flere kort hver tur. Dette fører til at det er mye lettere å matche kortene dine, noe som gjør at rundene beveger seg mye raskere. DOS ser også ut til å ha litt mer strategi da det er noen strategiske avgjørelser å ta i spillet. Problemet er at det er altfor lett å kvitte seg med kort som fører til at runder slutter for raskt. DOS mangler også mye av spillerinteraksjonen fra UNO. DOS har noen gode ideer, men trenger virkelig noen husregler for å være like god som UNO.

Hvis du egentlig aldri har vært en fan av enkle utfyllende kortspill, er ikke DOS noe for deg. For fans av UNO kommer avgjørelsen om DOS til å være litt mer komplisert. Hvis du tror DOS kommer til å spille mye som UNO, kan du bli skuffet. Du vil sannsynligvis også savne noe av spillerinteraksjonen. Hvis spillets konsept høres interessant ut for deg og du liker enkle kortspill, kan det være verdt å sjekke ut DOS.

Hvis du ønsker å kjøpe DOS kan du finne det på nett: Amazon, eBay

Spillekort

Spillere vil prøve å spille kort som samsvarer med tallene på kortene med forsiden opp. Spillere kan matche kort selv om fargene på kortene de spiller ikke samsvarer med fargene på kortene de matcher.

Neste spiller må enten matche de ni blå eller de gule tre.

Det er to måter du kan matche et kort med forsiden opp.

Først kan en spiller spille et kort som samsvarer nøyaktig med tallet på et av kortene med bilde opp (enkeltnummer).

Denne spilleren har spilt et blått tre-kort for å matche det gule tre-kortet.

Ellers kan en spiller spille to kort som summerer seg til ett av kortene med billedsiden opp (match med dobbelttall). ).

Denne spilleren har spilt en rød femmer og et grønt firekort for å matche de blå ni.

En spiller kan spille en kamp med ett tall eller en kamp med dobbelt tall. på to av kortene med billedsiden opp på midten av bordet. En spiller kan imidlertid ikke spille to kamper på det samme kortet med forsiden opp.

Fargematch

Mens en spiller ikke trenger å matche farge når han spiller kort, vil de motta en bonus hvis de er kan matche fargen. Bonusen spilleren mottar avhenger av om de lager et enkelt- eller dobbeltnummer.

Hvis en spiller spiller ett kort som samsvarer med nummeret og fargen på et av kortene med bildesiden opp, har de laget en enkelt fargematch. . De vil få legge ned ett av kortene fra hånden med forsiden oppBordet. Dette gjøres på slutten av spillerens tur og vil føre til at det er tre forsiden opp kort på bordet.

Denne spilleren har spilt en blå femmer for å matche de blå fem som allerede ligger på bordet.

Hvis en spiller spiller to kort som utgjør ett av kortene med forsiden opp, og begge kortene også samsvarer med fargen på forsiden opp-kortet, vil de motta en ekstra bonus. På slutten av sin tur vil de få legge et av kortene fra hånden med forsiden opp på bordet og lage en ny haug å spille til. Alle de andre spillerne må også trekke ett kort fra trekningsbunken.

Denne spilleren har spilt en gul firer og treer for å matche de gule syvene.

Trekk et kort

Hvis en spiller ikke er i stand til eller ikke vil matche et av kortene med forsiden opp, vil de trekke et kort fra trekkbunken.

Etter å ha trukket kan du bruke kortet du nettopp trakk til lag en kamp med et av kortene med forsiden opp.

Hvis en spiller ikke matcher noen av kortene på bordet, vil de få spille ett av kortene fra hånden med forsiden opp på bordet. Dette vil skape en ny haug å spille på.

Slutt på tur

Etter at en spiller enten har spilt et kort eller trekker et kort, slutter sin tur.

Alle av kortene fra de matchede parene fjernes fra bordet og legges i kastebunken.

Hvis det er mindre enn to kort med bildesiden opp på midten av bordet, ta et eller flere kort fra toppen av trekkbunken oglegg den med forsiden opp på bordet. Hvis en spiller får legge ned et eller flere kort for fargetreff, vil de legge det med forsiden opp etter at kortene fra trekkbunken er lagt til.

Spill går deretter til neste spiller med klokken.

Spesialkort

Det er to spesialkort i DOS.

Wild DOS : Et wild DOS-kort vil telle som en to i hvilken som helst farge. Når du spiller kortet får du bestemme hvilken farge det er. Hvis et wild DOS-kort ligger med forsiden opp på bordet, får du bestemme hvilken farge det er når du matcher det.

Jokert DOS-kortet vil fungere som en blå toer. Sammen med de blå tre laget denne spilleren en fargematch med to kort.

Wild # : A wild # card acts som et hvilket som helst tall mellom 1-10 av fargen som vises på kortet. Når en spiller spiller kortet, bestemmer de hvilket nummer det skal fungere som. Hvis et wild #-kort ligger med billedsiden opp på bordet, velger en spiller hvilket nummer det er når de matcher det.

Denne spilleren har spilt et gult #-jokerkort og et gult tre-kort. Wild #-kortet vil fungere som en fire for å lage en fargematch med to kort.

DOS

Når en spiller bare har to kort igjen på hånden, må de si DOS. Hvis en annen spiller fanger at du ikke sier DOS, må du legge til to kort fra trekningsbunken til hånden din. Hvis du blir kalt ut i løpet av din tur, vil du trekke de to kortene på slutten av din tur.

Slutt på runde

Runden slutternår en spiller blir kvitt det siste kortet fra hånden. Spilleren som ble kvitt alle kortene sine vil få poeng basert på kortene som er igjen på de andre spillernes hender. Kortene er verdt følgende poeng:

• Tallkort: Pålydende
• Wild DOS: 20 poeng
• Wild #: 40 poeng

Spilleren som vant denne runden får følgende poeng: gul Wild # – 40 poeng, Wild DOS – 20 poeng, og tallkort – 28 poeng (5 + 4+ 10+ 6 + 3).

Slutt på spillet

Den første spilleren som scorer 200 poeng vinner spillet.

Mine tanker om DOS

Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk til DOS da jeg først hørte om det. UNO er ​​langt fra et dypt spill, men jeg har alltid hatt et svakt punkt for det. UNO har veldig lite strategi og er avhengig av mye flaks, og likevel fungerer spillet av en eller annen grunn. Jeg tror grunnen til at jeg liker UNO er ​​at det er den typen spill du bare kan lene deg tilbake og spille uten å måtte tenke mye på det du holder på med. Det er dette som gjør UNO til et perfekt utfyllende kortspill.

Hovedgrunnen til at jeg var skeptisk til DOS er at det føltes som om det var et forsøk på å tjene penger på navnet UNO. Selv om spillet aldri offisielt kalles oppfølgeren til UNO, går spillet med sammenligningen. Jeg følte at det i grunnen bare skulle være UNO med noen små justeringer. For eksempel tenkte jeg at spillet bare kunne gi deg noen fåforskjellige kort og kanskje en ekstra spillebunke med henvisning til navnet DOS. Etter å ha spilt spillet ble jeg oppriktig overrasket over hvor forskjellig DOS er fra UNO.

Det er ganske tydelig at DOS henter litt inspirasjon fra UNO. Akkurat som UNO prøver du å bli kvitt alle kortene fra hånden din. Dette gjøres ved å matche tallene på kortene dine med tallene på bordet. Mens DOS er ganske mye vanskeligere enn UNO, er det fortsatt et ganske enkelt kortspill som du kan plukke opp og spille uten mye forklaring. Av denne grunn synes jeg DOS er et ganske bra utfyllende kortspill hvis du vil ha noe du ikke trenger å tenke for mye på.

DOS kan ha hentet litt inspirasjon fra UNO, men det spiller ganske mye annerledes. Hovedforskjellen mellom DOS og UNO er ​​vektleggingen av tall i stedet for farger. I UNO kan du matche farge eller tall for å bli kvitt et kort. Det er ikke tilfelle i DOS, da du ikke kan matche kort bare etter fargen. Du skulle tro at dette ville gjøre det mye vanskeligere å kvitte seg med kortene dine, siden du bare kan matche kortene etter antall.

Det er langt fra tilfellet i DOS, siden det faktisk er motsatt. Det er faktisk ganske mye enklere å spille kort i DOS enn UNO. Dette kommer fra tre regler lagt til DOS som endrer gameplayet betydelig. I UNO har du kun lov til å spille ett kort hver tur. I DOS den begrensningener eliminert. Du kan spille et kort til to forskjellige hauger hver tur. Ettersom du kan spille minst dobbelt så mange kort hver tur, er det bare naturlig at det er lettere å kvitte seg med kortene dine.

Mekanikeren som har en enda større innvirkning på spillingen er imidlertid evnen til å spill to kort for å matche et kort med billedsiden opp. I stedet for å måtte spille kort som samsvarer nøyaktig med tallene på kortene på bordet, kan spillerne spille to kort som utgjør ett av kortene med billedsiden opp. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men det tilfører faktisk mye til spillet. Når det er mulig vil du spille to kort, da det hjelper deg å bli kvitt kortene raskere. Dette betyr at du alltid må være klar over muligheter der du kan kombinere kortene dine for å matche kortene med forsiden opp. Dette gir faktisk en liten pedagogisk komponent til spillet ettersom jeg kunne se at DOS ble brukt til å lære yngre barn grunnleggende tilleggsferdigheter.

Den siste endringen som gjør det lettere å spille kort i DOS kommer fra det faktum at du kan I utgangspunktet ignorer kortenes farger hvis du vil. Fargene har ingen innvirkning på at du kan spille en kamp i spillet. Du kan spille kort som har en helt annen farge. Du kan til og med spille to kort som utgjør et kort med bildesiden opp, og ingen av kortene trenger å matche fargen på kortet med forsiden opp. De to kortene trenger ikke engang å matche hverandre. Etter å ha spilt UNO så lenge er det detlitt rart å kunne ignorere fargene på kortene.

Du vil ikke ignorere fargene helt, da det fortsatt er veldig fordelaktig å kunne spille kort som matcher fargene til kortene med forsiden opp. Bonusene du mottar fra matchende farger kan virkelig hjelpe i spillet. Å kunne legge et ekstra kort med billedsiden opp på bordet på slutten av din tur er en stor belønning. Du kan bli kvitt et av kortene dine som vil være vanskelig å bli kvitt samtidig som du reduserer antall kort på hånden din. Å kunne spille to matchende kort er enda bedre ettersom du kan tvinge de andre spillerne til å trekke et kort. Dette lar deg få en fordel med fire kort i forhold til de andre spillerne. Mens du vanligvis ønsker å ta det du får, vil du sannsynligvis matche farger så mye som mulig når det er mulig.

Når disse tre tingene kombineres er det ganske enkelt å bli kvitt kortene fra hånden. I UNO ville du være heldig å bli kvitt ett kort hver tur. I DOS er det teoretisk mulig å kvitte seg med seks kort i en omgang. I denne teoretiske situasjonen vil du også tvinge de andre spillerne til å trekke to kort også. Dette lar spillere svinge utfallet av en runde massivt på bare én omgang. Siden det er så enkelt å kvitte seg med kort, går runder i DOS ganske mye raskere enn UNO. I DOS vil de fleste runder avsluttes etter et par ganger rundt bordet med kun hver rundetar et par minutter.

Jeg har noen blandede følelser om disse tilleggene/endringene i DOS. Som jeg nettopp nevnte, spiller runder i spillet ganske mye raskere. Jeg ser på dette som positivt, da utfyllende kortspill bør spilles raskt. Det er ingen grunn til å bekymre seg for de beryktede UNO-rundene som aldri tar slutt fordi spillere ikke kan kvitte seg med det siste kortet sitt. Ved maks kan spillere ha et par omganger der de ikke kan spille et kort. Med spill som bare tar et par minutter, trenger du ikke å spille i lang tid for at en spiller skal nå 200 poeng.

Den andre fordelen med disse ekstra mekanikkene er at DOS føles som om den har mer strategi enn UNO . Selv om jeg alltid har likt UNO, vil jeg ikke kalle det et strategisk spill. Hvis du har et kort som samsvarer med det gjeldende kortet med forsiden opp, spiller du det. Det er ikke mange valg å gjøre i spillet, da det vanligvis er ganske åpenbart hva du bør gjøre i en gitt tur. DOS er heller ikke særlig strategisk, men det er noen avgjørelser å ta når det kommer til kortspill. Dette kommer for det meste fra å kunne spille ett eller to kort for å matche et kort sammen med å få en bonus for matchende farger. På de fleste svinger vil det fortsatt være ganske åpenbart hva du bør gjøre, men det vil være noen svinger der du har et par valg.

De fleste problemene jeg hadde med DOS kommer fra det faktum at spillet går for langt i å gjøre det enkelt å matche kort. Som jeg