Helt siden jeg var liten har jeg alltid vært en fan av sære spill som prøvde noe nytt. Da jeg først så Everhood skilte det seg virkelig ut for meg av denne grunn. Selv om jeg generelt sett ikke er den største fan av rytmespill, var det bare noe med Everhood som virkelig appellerte til meg. Spillet minnet meg mye om spill som Undertale og Earthbound, som er den typen spill jeg vanligvis elsker å spille. Everhood kan til tider være veldig vanskelig og det tar litt tid å komme i gang, men det er et genuint unikt inntrykk av rytmespill som også er kjempegøy å spille.

I Everhood spiller du som en tredukke. Når karakteren din våkner oppdager du at armen din har blitt stjålet av en blå nisse som har stukket av i skogen. I jakten på den savnede armen løper du inn i de sære innbyggerne i området mens de hjelper deg på reisen. Etter hvert som du gjør fremgang på reisen din, kan du finne ut at alt kanskje ikke er som det først ser ut.

Hvis jeg skulle beskrive hovedspillet til Everhood, vil jeg si at det føles som en omvendt rytme spill. La meg forklare nærmere. Gjennom hele spillet vil du delta i forskjellige "kamper". I de fleste av disse kampene vil du bli plassert på bunnen av fem baner som du kan bytte mellom når du vil. Musikken vil begynne å spille og noter vil fly mot bunnen av skjermen. I et normalt rytmespill må du trykke påtilsvarende knapper i tid for å score poeng. I Everhood er disse notatene farlige. Hver tone som treffer deg vil gi skade. Avhengig av vanskelighetsgraden du velger, vil du helbrede tapt helse etter en periode hvis du ikke pådrar deg ytterligere skade. For å unngå notene kan du unnvike raskt mellom baner eller du kan hoppe opp i luften som er litt mer forsinket. Hvis du er i stand til å overleve gjennom hele sangen, kan du gå videre. Hvis du mislykkes, må du starte sangen på nytt fra begynnelsen eller ved et sjekkpunkt du nådde i sangen.

Jeg har ærlig talt aldri hatt sterke følelser for rytmesjangeren av spill. Jeg liker rytmespill, men jeg vil heller ikke anse det som en av mine favoritter. Det kan være noen andre spill med lignende premisser, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har spilt et spill som Everhood. Det deler elementer fra et spill som Undertale og noen andre rytmespill, men det føles også unikt. Ærlig talt føles spillingen på en måte som en slags dans hvor du må flytte/hoppe rundt notene for å unngå dem. Alt dette er basert på musikken, så det føles fortsatt som om du spiller et rytmespill.

Det er litt vanskelig å beskrive hvordan det er å spille Everhood, men det er bare morsomt å spille. Det er noe virkelig tilfredsstillende med spillingen når du sklir frem og tilbake mens du unnviker notater. Spillet egentlig aldrigir opp ettersom sangene er i høyt tempo og tvinger deg til å være i konstant bevegelse. Spesielt musikken driver gameplayet. Jeg syntes Everhoods musikk var fantastisk både fra et spill- og lytteperspektiv. Musikken oversettes til morsomt og utfordrende spill. Jeg kunne også lett se meg selv lytte til spillets lydspor utenom å spille spillet.

Bortsett fra det rytmebaserte spillet, er resten av spillet stort sett ditt typiske eventyrspill. Du beveger deg rundt i verden, samhandler med andre karakterer og plukker opp gjenstander for å fortsette reisen din. Disse elementene i spillet er ganske typiske for din tradisjonelle 2D RPG. Det er ikke noe galt med disse elementene, de er bare ikke like spennende som de rytmebaserte kampene.

En av tingene som i utgangspunktet fascinerte meg med Everhood er at det ærlig talt minnet meg mye om sære RPG-er som Undertale , Earthbound, etc. Mellom karakterene, verden og den generelle følelsen av spillet, føltes det som om det hentet inspirasjon fra disse spillene. Spesielt karakterene skilte seg virkelig ut etter min mening. Spillet fortjener generelt mye ære for atmosfæren siden spillet er sært, men interessant. Den grafiske stilen er pixel art, men jeg syntes den så veldig fin ut. Spesielt noen av kampene føles som om du er i en trippy dansesal full av lys. Ærlig talt tenkte jeg det verste med detspillets atmosfære var selve historien. Historien starter bare litt tregt ettersom en haug med tilfeldige ting skjer. Jeg vil ikke si at historien er dårlig, men den krever litt av din egen tolkning, i det minste i begynnelsen, for å vite hva som foregår.

Om temaet for spillets historie er det noe jeg raskt ville ta opp om Everhood. Når jeg anmelder et spill prøver jeg generelt å unngå spoilere. Dette er egentlig ikke en spoiler, men jeg vil si at rundt halvveis er det en ganske drastisk endring i spillet. Jeg vil ikke gå inn på detaljer for å unngå spoilere, men det har en ganske stor innvirkning på både historien og spillingen. Hovedspillet er det samme, men det legger til en annen liten vri som snur kampen i en ny retning. Jeg syntes det var et godt tillegg, men det gjør kampene vanskeligere etter min mening. Når det gjelder historien, er dette punktet hvor ting begynner å komme sammen der det ikke lenger føles som en haug med tilfeldige hendelser. Jeg har egentlig ikke lyst til å gå inn på mer detaljer, men jeg syntes vrien var veldig interessant, siden akkurat som du tror at spillet kommer til å ta slutt, er spillet i utgangspunktet bare i gang.

Så jeg skal forord dette med å si at jeg er langt fra noen ekspert på rytmesjangeren til videospill. Jeg vil ikke si at jeg er forferdelig i sjangeren, da jeg vanligvis spiller dem i normal vanskelighetsgrad. Når det er sagt, kan Everhood være ganskevanskelig til tider. Spillet har fem forskjellige vanskelighetsgrader med den anbefalte vanskelighetsgraden vanskelig (den fjerde høyeste). Jeg prøvde spillet på det nivået og måtte raskt bytte til normal modus (tredje høyeste) siden det ville tatt meg evigheter å gjøre fremgang på det harde nivået. På normalt nivå vil jeg si at vanskelighetsgraden kan være ganske opp og ned. Noen sanger klarte jeg å fullføre på et par forsøk. Selv ved normal vanskelighetsgrad var det fortsatt noen sanger som tok mange forsøk før jeg klarte å slå dem. Etter hvert som du går videre i spillet ser det ut til at vanskeligheten øker ytterligere.

Jeg ser at vanskeligheten er negativ for noen mennesker og positiv for andre. Jeg syntes ærlig talt at noen av sangene var litt frustrerende. For å ha noen sjanse til å slå noen av sangene må du være villig til å dø ganske mange ganger mens du gjør deg kjent med den. Healingsfunksjonen hjelper virkelig til tider da du bare trenger å overleve lenge nok gjennom de vanskelige delene til du kan få en helbredelse. Hvis du lett blir frustrert av vanskelige spill, selv om du kanskje blir slått av av Everhood. Jeg tror det motsatte vil gjelde for spillere som ønsker en ekte utfordring. Jeg hadde ærlig talt problemer med normal vanskelighetsgrad til tider, og det er to vanskelighetsgrader enda høyere. Hvis du virkelig vil ha en utfordring, vil spillet sannsynligvis gi deg det duønsker.

Når det gjelder Everhoods lengde, tror jeg den kommer til å ha en direkte sammenheng med vanskelighetsgraden du velger og hvor lett du kommer deg gjennom sangene. Utviklerne sier at spillet bør ta rundt 5-6 timer å slå. For noen spillere tror jeg det vil være nøyaktig. Hvis du har noen problemer med spillet, kan det definitivt ta lengre tid. Jeg er ikke helt ferdig med spillet ennå, og jeg er nå rundt det punktet. Hvis du er veldig god på denne typen spill eller velger å spille på et av de lettere vanskelighetsnivåene, kan jeg se at spillet tar litt mindre tid. Hvis du virkelig utfordrer deg selv, tror jeg spillet kan ta litt lengre tid.

Everhood er ikke et perfekt spill, men jeg likte tiden min å spille det. Den beste måten å beskrive hovedspillet på er sannsynligvis å si at det spiller som et omvendt rytmespill. I stedet for å trykke på knappene som tilsvarer notene, må du prøve å unngå notene helt. Jeg er ikke den største fan av rytmespill, men jeg syntes dette var veldig interessant. Spillet er veldig raskt, utfordrende og bare mye moro totalt sett. Det skader ikke at spillets musikk også er fantastisk. Ellers gjør Everhood en ganske god jobb med sin generelle atmosfære, da den skaper en interessant verden fylt med sære karakterer. Historien starter imidlertid litt tregt. Spillets største problem er sannsynligvis bareat det kan være ganske vanskelig til tider. Dette fører til at spillet til tider blir litt frustrerende, spesielt hvis du ikke er en ekspert på rytmespill.

Min anbefaling for Everhood avhenger mest av din mening om spillets premiss. Hvis du egentlig ikke bryr deg om rytmespill og bare ikke synes spillet høres så interessant ut, vil det sannsynligvis ikke være noe for deg. Fans av interessante justeringer av rytmespill og sære spill generelt vil sannsynligvis like Everhood og bør vurdere å plukke det opp.

Kjøp Everhood online: Nintendo Switch, PC

Vi i Geeky Hobbyer vil gjerne takke Chris Nordgren, Jordi Roca, Foreign Gnomes og Surefire.Games for anmeldelseseksemplaret av Everhood som ble brukt til denne anmeldelsen. Bortsett fra å motta en gratis kopi av spillet for å anmelde, mottok vi i Geeky Hobbies ingen annen kompensasjon for denne anmeldelsen. Å motta anmeldelseseksemplaret gratis hadde ingen innvirkning på innholdet i denne anmeldelsen eller sluttresultatet.